Finn Larsen

Kjære Finn, Da var dagen kommet, da vi fulgte deg til ditt siste hvile. Du skal vite at jentene dine har stått på og laget en fin seremoni. Du kan være stolte av dem. Det blir litt tomt etter deg, du er allerede savnet. Jeg skal gjøre mitt beste for å passe på Astrid og Tone, jeg kommer til å ha ett halvt øye til Cecilie også (så ikke hu roter seg opp i noe). Martin, han skal du ikke være redd for, han ordner seg, blitt en stor og staut kar han nå. Han er selvfølgelig preget av situasjonen, og vil savne deg. Finn, takk for måten du har tatt imot meg og mine. Du har stilte opp for oss om det var kjøring, male huset, lufte hundene osv. jeg er veldig glad for det vennskapet vi hadde, kan være at jeg ikke klippet plenen helt riktig som du ønsket, men det var aldri ett negativt ord om det. Jeg tror kanskje ikke jeg har møtt noen annen person som var som deg, du var en mann av få ord, men alltid velmente ord når du fikk tale tid. For meg så var det veldig fint å være sammen med deg de siste dagene, du hadde så fin ro og virket fredfull, som om du var klar. Din siste hilsen den kvelden var tommel opp Igjen takk for at jeg fikk være din venn, vi ses igjen

Takk for alle gode minner️

Jeg kommer til å minnes din lune humor der du alltid hadde en kjapp replikk på lur. Gjennom oppveksten har jeg alltid sett på deg som del av familien der jeg løp rundt på gårdsplassen mellom låven der bestefar startet sin bedrift og over til huset deres. Hvil i fred!

Du var den beste bestefaren jeg kunne ha bedt om. Savner deg utrolig mye. Glad i deg, jeg glemmer deg aldri.